INTRIGER.
Greven, Ulrik Fredrik Gyldenløve, spilt av Jan Ø. setter
i gang et intrigespill for å få Siljanfruen Maren
Gulliksdatter, spilt av Jeanne Bøe Larsen, til å bli med
han til
Larvik.
(SILJAN) Jeanne
Bøe Larsens Siljanspel om Maren Gulliksdatter var fortryllende og drivende
dramatisk fra begynnelse til slutt. Tusenårsspillet kunne ikke hatt en mer
perfekt kulisse enn nettopp Siljans tusenårssted, Kullkjelleren på
Moholt.
Men man glemte fort ruinene og ble sugd inn i
handlingen og intrigene som raskt dukker opp, den ene etter den andre. I
så måte er har stykket en mesterlig fortellerstil, forfatteren Jeanne Bøe
Larsen bør få topp karakter både for å ha tatt initiativ til
ute-teateroppsetningen - og for å ha funnet fram til hendelsene som ligger
som bakgrunn for den svært dramatiske og handlingsmettede historien. Den
har alt fra mord til intriger, humor, alvor og skarpt
drama.
260
tilskuere Det var 260
personer inne i Kullkjelleren under premièren fredag kveld. Fler var det
ikke plass til. Og alle billettene for i lørdag skal også være utsolgt.
Når jungeltelegrafen får gått i Siljan i dag, tipper vi det ikke kommer
til å ta lang tid før også de siste billettene for den siste
forestillingen søndag blir revet bort. For dette var mer enn bra, både
tatt i betraktning at det er amatører og profesjonelle som spiller i
sammen. Til tider kunne man faktisk ikke merke det. Så har da også mange
av dem stått på en scenen før, i Siljanrevyen.
Det gnistret Blant de det gnistret aller mest av var
hovedpersonen selv, skuespilleren Jeanne Bøe Larsen som Marens
Gulliksdatter, en kvinne som den onde grev Gyldenløve fra Larvik legger
sin elsk på. Han er på oppkjøpsraid i Siljan, som da het Slemdal, og
driver ut den ene etter den andre fra gårdene. Han får utstedt et falsk
pantebrev for å få henne til tro at hun kan berge hennes og mannens gård -
mot å tilbringe litt tid med henne. Den unge husfruen rives mellom
gudfryktighet, fornuft og følelser, men Maren Gulliksdatter har bein i
nesa, viser det seg.
Vakkert felespill Jeanne Bøe Larsens motspiller som den onde greve anno 1688 er Jan
O. Vik. Sist vi så han var det som Hjalmar Johansen på Teater Ibsen, også
det var en mesterlig framføring. Vik framfører sin rolle med dansk aksent
og med en overlegen nonchalant stil - akkurat slik man kan tenke seg at
denne greven må ha vært. Det var med denne greven at oppkjøpene for alvor
startet i Siljan, og den dag i dag sitter de aller fleste av bøndene igjen
uten annen skog enn rettigheter til å ta ut ved og trevirke. Gnistre gjør
det også av Stein Grønli i rollen som Tollei Nilsen, mannen til Maren
Gulliksdatter. Knut Buens vakre felespill er med på å krydre handlingen
og virker sammen med de flotte steinveggene og de historisk riktige
kostymene til skape den tidsmaskinen som teaterstykket etter hvert
utvikler seg til å bli. «Maren Gulliksdatter» har et trettitalls
amatørskuespillere og statister som gjør en mesterlig jobb. Først blant
disse må vi nevne Terje Hansen som futen. Veldig bra! Og prest Ståle
Røsholt gjør også en flott figur. Alt i alt er Siljanspelet om Maren
Gulliksdatter en flott teateropplevelse, dette ønsker vi oss mer
av.
